Fengslene vest for loven … og alle andre himmelretninger
Les smakebitene
Tre godkjente utdrag fra den uutgitte boken. Sladding og tilbakeholdt materiale er bevart.
Jeg vil at du skal kunne lese vedtakene selv.
I boken min setter jeg saksdokumenter, klager og svar ved siden av hverandre. Innstillingen om overføring fra Bergen fengsel til Bjørgvin. Tilbakeføringen til høysikkerhet. Endringene i planlagt permisjon og samvær med barnet mitt. Avslag på prøveløslatelse. Inngrep i soningsforholdene. Klager som blir sendt videre, og vedtak som blir stående.
Der står også analysene jeg fikk hjelp til å lage med ChatGPT Pro. Jeg ba om grundig, nøytral gjennomgang: Hva var hjemmelen? Hva var dokumentert? Ble mine innvendinger behandlet? Var inngrepet nødvendig, og ble mindre inngripende alternativer vurdert? Jeg ba om at argumentene også skulle prøves mot det som kunne tale til myndighetenes fordel.
Dette var ikke spørsmål jeg ba om et raskt svar på. Enkelte gjennomganger tok, slik jeg opplevde det, opp mot en time. Den tiden er en del av arbeidsprosessen. Den er ikke et bevis på at konklusjonen er riktig.
En KI-analyse er heller ikke en dom eller en advokats vurdering. Når modellen bruker ord som «høy risiko» eller «mulig saksbehandlingsfeil», er det et punkt som må undersøkes. Det er ikke en målt sannsynlighet for lovbrudd. Lovtekst, kilder og faktum må kunne kontrolleres, også når analysen støtter meg.
Derfor vil jeg vise sammenhengen: dokumentet, den aktuelle rettskilden, min innvending, analysen og svaret fra forvaltningen. En leser skal kunne være uenig med meg og likevel ha mulighet til å undersøke hvorfor jeg reagerer.
Hva er det jeg mener må undersøkes?
Min mistanke er at en praksis kan få fortsette fordi den skaper mer arbeid for systemet enn den skaper løsninger for menneskene i det. Når nye inngrep fører til nye klager, nye vurderinger og nye inngrep, må vi kunne spørre hvem som undersøker resultatene.
Jeg mener at erfaringene mine gir grunn til å lete etter gjentakende feil og skadelige insentiver. Det er min kritikk og min hypotese. At en institusjon har et budsjett, eller at en ansatt får lønn, beviser ikke at noen bevisst skaper kriminalitet eller beriker seg ulovlig. En slik beskyldning krever helt annen dokumentasjon.
Det jeg vil legge frem, er konkrete spørsmål som kan etterprøves. Er en lovbestemmelse sitert riktig? Er viktige vilkår utelatt? Er et faktisk forhold blitt endret eller gjengitt uten sammenhengen som forklarer det? Hvilken dato kom et fristbundet brev til fengselet, og hvilken dato fikk den innsatte det?
Jeg har opplevd at viktige dokumenter blir liggende før de når frem. Det kan gjøre en allerede vanskelig situasjon mer uoversiktlig. Om en forsinkelse skyldtes rutinesvikt, bemanning, feil eller en bevisst handling, må undersøkes med mottaksdatoer, utleveringslogger og forklaringer. Konklusjonen skal ikke legges inn i regnestykket på forhånd.
Når lavsikkerhet oppleves som det motsatte
Jeg har snakket med mennesker som fortalte at soningen hadde satt spor som fulgte dem videre. Det gjør inntrykk å høre noen du kjenner fra innsiden, fortelle at det fortsatt er vanskelig å finne ro. Deres private liv er ikke mitt å legge frem i detalj.
Jeg tenkte på diamanter. På hva som blir til under et press ingen skulle ha måttet tåle. Jeg ville at vi skulle stå sammen om å få erfaringene frem og gjøre verktøyene på bloggen kjent.
Når noen beskriver lavsikkerhet som så belastende at høyere sikkerhet fremstår som en lettelse, må vi kunne stanse litt ved det. Et sted som skulle være åpnere og friere, oppleves som det motsatte. Hva er det ved hverdagen som gjør at noen kjenner det slik?
Jeg har sittet med andre og sett på papirene våre. Hver vår bunke. Hver vår forklaring på det som hadde skjedd. Jeg syntes å kjenne igjen formuleringer, begrunnelser og sammenhenger som manglet.
Det er lett å se et mønster når du selv står midt i det. Derfor må det kunne undersøkes. Hva står faktisk i vedtakene? Hva skiller sakene? Hvilke opplysninger har vi ikke? Likheten jeg opplevde, er grunnen til å undersøke videre, ikke en ferdig konklusjon.
Jeg har utelatt helseopplysninger og særegne detaljer om andres arbeid og saker i denne presentasjonen. Det gjør teksten mindre gjenkjennelig; det gir ingen garanti for anonymitet. Jeg har ikke laget en sammensatt person eller lagt til hendelser.
Fra én bunke til en undersøkelse
Én feil kan være tilfeldig. Flere like feil gir et spørsmål: Er det noe ved rutinene, ressursene eller lovforståelsen som gjentar seg?
Jeg vil utvikle en måte å undersøke det på, der frivillige kan få hjelp til å forstå egne dokumenter og bidra til en samlet kartlegging. Både funn som støtter kritikken og funn som taler imot den, må få plass. Et teknisk verktøy skal vise hva det faktisk har funnet, hvilke opplysninger som mangler og hva som krever juridisk vurdering.
Det nye undersøkelsesverktøyet er under utvikling. Planen er at foreløpig analyse og innsamling til juridisk hjelp skal kunne gå parallelt, før en advokat vurderer om det samlede grunnlaget kan bære en sak. Kontoen skal disponeres av advokaten; det er en annen oppgave enn den senere saksvurderingen. Det er ikke åpnet for innsamling av virkelige saksdokumenter eller penger. Når grunnlaget, personvernet og ansvarslinjene er avklart, vil deltakelse få en egen, tydelig forklaring.
Boken er ikke utgitt
Manuskriptet ligger hos Kagge Forlag til vurdering. Det foreligger ingen utgivelsesavtale som jeg kan vise til her. Kapittel 9, 10 og 11 på bloggen er en forsmak.
Jeg håper Kagge vil gi denne historien rom. Spørsmålet jeg stiller til et forlag, er enkelt: Hvordan sørger vi for at en vanskelig historie blir grundig undersøkt og fortalt – også når den utfordrer institusjoner med makt?
Hvorfor jeg vil at boken skal lykkes
Jeg vil at historien skal føre til spørsmål, svar og endring. Jeg vil også bygge noe for datteren min.
Planen min er at 75 prosent av min nettoinntekt fra boken skal gå til boligsparing for henne, og 25 prosent til nedbetaling av min egen gjeld. Valg av sparekonto må tilpasses reglene og hennes situasjon. BSU har innskuddsgrenser, og skattefordelen forutsetter blant annet skattbar inntekt; dette beskrives av Skatteetaten.
Penger som eventuelt samles inn til rettshjelp, skal ha et eget formål og en egen forvaltning. De inngår ikke i denne fordelingen.
Kildegrunnlag og lesemåte
Kriminalomsorgens saksbehandling må vurderes mot reglene som gjaldt da hver avgjørelse ble truffet. Straffegjennomføringsloven § 7 viser at forvaltningsloven gjelder med særregler. En historisk sak kan derfor ikke vurderes ved å kopiere dagens generelle regel uten å kontrollere tid, virkeområde og unntak.
Denne bokpresentasjonen beskriver forfatterens opplegg og erfaringer. Dokumentene og analysene må kontrolleres enkeltvis før de gjøres tilgjengelige som dokumentasjon.